Ikonmaling

 

 

Hva er det som gjør et ikon så fascinerende? Ikon som kommer fra det greske, betyr bilde og kalles også vinduet til himmelen. Etter tradisjonelle regler males eller bedre sagt skrives ikoner som da forteller om hendelser fra det gamle eller nye testamente, beretter om helgener og martyrer. Det første ikonet, bedre kjent som Mandylion eller Veronikas svetteduk, har Jesus, vår Herre, laget selv i det han tørket ansiktet sitt i et tøystykke.

Interessen har vokst og har fått større betydning igjen i våre dager. Det er mange som har vært på ferie, og kommet hjem med et ikon, enten masseprodusert eller håndlaget, i dårlig eller god kvalitet som da ikke spiller noe vesentlig rolle. Viktigere er kanskje spørsmålet hvorfor man kjøper et slikt ikon.

 

   "Omnia mutantur nos et  

                            mutamur in illis"

 

Plutselig, en dag uten å forstå hvorfor, ble jeg bergtatt av ikonet "Vladimirskaya". Det begynte en prosess i meg som jeg kunne kalle " den andre veien" eller en pilegrimsvei eller en åndelig forandring, og prosessen er ikke avsluttet. Jeg håper jeg får den nåden at jeg kan holde meg på denne veien som fører meg stadig videre i min åndelige utvikling.

 

Ikoner er oftest gjentakelser av alt eksisterende ikoner etter tradisjonelle regler i kloster, som i Hellas, Russland, Bulgaria o.a.

 

Jeg velger ikoner jeg føler meg mest tiltrukket av. Jeg liker veldig den bysantinske ikonskriving, men har også tilegnet meg den russiske svemmteknikken under et klosteropphold.

Mine ikoner blir skrevet på limtreplater men også på massivtreplater, men siste er mer vanskelig å få tak i, siden tørkeprosessen for tre er langvarig. Platene blir sagt til av min mann Erling. Det er helst bøk og eik . Til gessoen bruker jeg Boulogne og champagnekritt, hare lim, og lin duk. Når alt er tørket kan jeg overføre motivet og forgylle med ekt bladgull, 23,75 karat. Mer kan man lese på bloggen min.

 

Et ikon i dag kan være en gave til noen man er spesiell glad i eller har et spesielt forhold til, eller kan har det selv, på veggen med stearinlys, da begynner ikoner til å leve ;-) brukes som meditasjon, daglige bønneliv, til konfirmasjon og mye mer .

 

Det var en gang... et stort mahogniskap hos mormor som rommet mange forskjellige og ikke minst spennende bøker. Dette virket selvsagt veldig fristende, også fordi skapet alltid var låst.

 

                 

 

 

Dessverre var jeg for liten til å få lov å lese dem. Men den høytidige dagen kom, hvor jeg bare 12 år gammel hadde fått lov til å lese trilogien om Kristin Lavransdatter skrevet av Sigrid Undset. Siden leste jeg bøkene flere ganger som forandret seg i takt med alderen.

Gjennom min yndlingsroman dannet jeg meg et bilde av Norge og folket som bodde der, og ble veldig lysten til å reise, men det landet jeg bodde i, gav meg kun tillatelse til å drømme, og intet mer.

 

Så skjedde det utenkelige. Landet, jeg bodde i, var nødt å åpne sine grenser, og vi var endelig fri, fri til å reise, fri til mye annet, en ikke visste det fantes.

 

        "Quo Vadis"

 

Skjebnen innrettet det slik at min datter og jeg dro til Norge, det landet jeg drømte om som barn og voksen. Gudbrandsdalen, statuen av Kristin Lavransdatter i Sel, Trondheim... alt smeltet sammen, virkeligheten, drømmen og boka.

 

Siste bind i trilogien «Korset» fikk etter hvert større og større betydning for min tro. mer og mer Interessen var vekket og ved stadig lesing av flere bøker, også om Sigrid Undset, oppsøkte jeg klosteret på Selja, Nidarosdomen i Trondheim, klosteret på Tautra. Min reise førte meg til Roma, Vatikanet og Sant Peters Plassen hvor vi opplevde Pave Benedikt XVI som avholdt onsdagens generalaudiens. Endelig, etter mange års leting, var jeg kommet hjem til den katolske troen. Men fremdeles er jeg på veien…

              

 

 

 

 

Kristin Lavransdatter

                  

                        Bare en bok?